På soppjakt i skogen
Når høsten nærmer seg, dukker en av skogens matskatter opp, nemlig soppen. Og det finnes mer sopp i Norge enn i de fleste andre land i Europa, så det er nok å ta av.
Og en sopptur i skogen med hele familien har flere fordeler. Ikke nok med at dere høster av det naturen har å by på, men dere får kvalitetstid sammen i tillegg til god mosjon og en dose friluftsliv. Bedre kan det vel ikke bli?
Hva er sopp?
Sopper er hverken dyr eller planter, selv om de har røtter i dyreriket. Selve soppen heter mycel, og den ser vi ikke. Det vi forestiller oss at er soppen, er fruktlegemet. Det danner sporer som spres og igjen danner nye mycel.
Sopp lever hovedsakelig som snyltere på levende planter, eller som nedbrytere på dødt organisk materiale. Sistnevnte er også deres viktigste rolle i naturen.
Soppenes egenskaper trekker seg fra matsopp og medisinsk bruk til å forårsake store skader på trær og vekster og ha dødelig effekt på dyr, planter og mennesker.
Det er registrert ca 200 000 sopparter verden, 8500 av dem finnes i Norge.
Hvilke sopper er trygge å plukke?
Det finnes flere spiselige sopper, men du skal være en habil soppkjenner for å være trygg på dem. Jeg har gått på sopppkurs i regi av kyndige folk, men ender alltid opp å med å plukke de som er tryggest. Dette fordi jeg vet at dersom jeg forveksler en matsopp med en giftig sopp, kan det føre til soppforgiftning og i verste fall ha dødelig utfall.
Så hvor starter man? Norges sopp- og nyttevekstforbund har gode råd på veien:
Trygg i skogen
- Ikke spis arter du ikke er 100% sikker på at du vet hva er. Ta med soppen på soppkontroll dersom du er i tvil. Du finner oversikt over soppkontrollene på soppkontroll.no
- Bruk soppkurv eller handlepose av papir på sopptur. Da blir ikke soppen most og det er lettere å holde soppene fra hverandre.
- Sorter soppen i kurven. Legg sorter du er helt sikker på i soppkurven. Legg sorter du ikke er sikre på for seg og sopper du tror kan være giftige for seg. Bruk et plastbeger av den typen du får druer eller stenfrukter til å holde disse soppene atskilt fra de soppene du er sikker på.
- Rens soppen i skogen med kniv og en børste. Det er mye enklere enn å rengjøre soppene etter du kommer hjem.
- Bruk en nyere soppbok, helst en med norsk forfatter. Soppbøker med utenlandske forfattere følger ikke den norske normlisten og kan gi feil informasjon om spiselighet. Gamle soppbøker reflekterer ikke nyere forskning om giftighet.
Nybegynnertriks
Det kan være litt frustrerende for nybegynnere som ikke har lært seg så mange arter ennå. Hvilke sopper skal man ta med? Hvilke sopper skal man ignorere? Hva bør man tenke på når man legger ut på sopptur?
Disse reglene er gode å begynne med:
- Snu soppen, så du kan se under hatten. Har du funnet en skivesopp, en ribbesopp, en rørsopp, en piggsopp eller en poresopp?
- Ingen rørsopper er giftige, men noen smaker vondt. Noen av våre fineste matsopper er rørsopper. Ta dem med på soppkontroller.
- Piggsopper med myke lyse pigger og lyse farger på hatten (matpiggsopper) er spiselige. Piggsopp med mørk hatthud og mørke pigger smaker ikke noe godt. Ta med de lyse, la de mørke stå.
- Lyse poresopper som vokser på bakken er enten fåresopp eller franskbrødsopp. De har ingen forvekslingsarter.
- Gul-oransje sopper med ribber (kantarell), eller gul-oransje sopper med gulrotfarget melk og skiver (matrisker) er trygge.
- De giftigste soppene vi har er skivesopper. Gå forbi alle skivesopper som har brune skiver og brun hatthud (giftslørsopper og flatklokkehatt). Gå også forbi sopper som har hvite skiver og hvit hatthud (hvit fluesopp), grønn hatt (grønn fluesopp), rød hatthud (rød fluesopp) eller brun hatthud (flere fluesopparter).
Seks sikre sopper uten farlige forvekslingsarter
- Kantarell
- Fåresopp
- Matpiggsopper
- Matrisker
- Matblekksopp
- Skrubber
NB! De fleste som blir forgiftet av spiss giftslørsopp i Norge tror de har spist matrisker. Det viktigste kjennetegnet på matrisker er den gulrotfargede melkesaften som pipler ut når man snitter i soppen.
Seks giftigste sopper som fører til alvorlige helsekonsekvenser selv i små doser:
- Spiss giftslørsopp
- Butt giftslørsopp
- Hvit fluesopp
- Grønn fluesopp
- Flatklokkehatt
- Sandmorkel
Soppkontroller
I 2018 ble det funnet giftsopp i hver tiende soppkurv som ble sjekket av soppkontrollørene.
De første soppkontrollene åpner 10. august. Du finner en fullstendig liste over soppkontrollene på soppkontroll.no. Der kan man også få en brosjyre der de viktigste matsoppene og giftsoppene er beskrevet.
Alle lokalforeningene arrangerer gratis soppturer i løpet av sesongen. Sjekk med den enkelte lokalforening for å finne ut når de skal på tur.
Vi kan hjelpe deg å komme i kontakt med kilder som kjenner lokale forhold i ditt mediemarked. Oversikt over våre lokalforeninger finner du under medlemsforeninger.
Den digitale soppkontrollappen kan lastes ned via App Store eller Google Play fra 8. august. Det finnes også en web app, som kan brukes på soppkontroll.no.
Den digitale soppkontrollen vil være bemannet i åtte uker fra 13. august.
Appen skal hjelpe brukeren å avgjøre om de har funnet en matsopp. Brukeren vil få beskjed om hvilken matsopp de har funnet, alternativt at soppen de har sendt inn ikke er en matsopp eller at den er giftig.
Dersom soppen tilhører de giftigste soppene vi har, vil brukeren få beskjed om at de bør kaste alle soppene som har ligget sammen med giftsoppen, da selv en liten bit av disse kan føre til alvorlige helseskader.
Soppkontrollører betjener den digitale soppkontrolltjenesten. Brukerne vil få svar innenfor tjenestens åpningstid.
Dersom du trenger mer informasjon, vennligst ta kontakt med Norges sopp- og nyttevekstforbund på +47 93 82 36 63 eller post@soppognyttevekster.no.
Burde jeg ha med f.eks hvor sunn/næringsrik soppen er? Hva med et par oppskrifter?
kilder: Store Norske Leksikon og Norges sopp- og nyttevekstforbund