Barnas spillvaner-ditt ansvar
Som forelder har du med stor sannsynlighet kjent på usikkerheten i forhold til hva barnet skal få lov til å spille, hvor lenge og med hvem. Hvilke grenser bør man sette og hva bør man snakke med barnet om?
Barn er forskjellige, og trenger individuelle rammer. Å spille på PCen eller tilsvarende kan for noen barn være en flukt fra virkeligheten, for andre barn en mulighet til å hente seg inn. Noen spiller for å være sosiale, mens andre igjen spiller som tidtrøyte.
Et helt entydig svar på hvorfor barn spiller kan være vanskelig å komme med. For mange er dataspill rett og slett bare gøy.
Fellesnevneren her er at dersom du som forelder er bekymret for ditt barns spillemønster og hvordan det påvirker ditt barn, er det viktig at du starter med å vise interesse for barnets interesse.
Akkurat som dersom ditt barn utøvde en eller annen form for sport, ville du stilt opp på treninger og kamper for å vise at du er ditt barns største fan.
Bruk tid på å se barnet spille og anerkjenn det barnet er god på. Ditt oppdrag som en interessert og oppmerksom forelder er å kunne sette rammer og grenser etter barnets forutsetninger. Man skiller her mellom normale barn og sårbare barn.
Et normalt barn vil ha et variert liv med skole, fritidsaktiviteter og sosialt samvær med venner som en del av det daglige i tillegg til å spille, mens sårbare barn fort vil kunne spille for å slippe unna det som er utfordrende i det virkelige livet.
Skjermreguleringskompetanse
Psykologspesialist Gaute Godager snakker om begrepet “skjermreguleringskompetanse”. Når barnet gjennom oppdragelsen og de rammene som oppdragelsen skjer ut fra, blir i stand til selv å kunne regulere skjermbruken sin og holde spillingen lett, har det oppnådd selvreguleringskompetanse.
Eksempel på dette kan være at barnet skal kunne avslutte spilling på kvelden innenfor angitt tidspunkt uten raserianfall, eller være i stand til å få beskjed om at middagen er ferdig om 30 minutter, og kommer da ned for å spise etter 30 minutter uten problemer.
Tegn på avhengighet
I følge Forskning.no er det 9 tegn på at et barn er avhengig av skjermen:
- Barnet har vanskelig for å slutte med databruken når de får beskjed om det.
- Barnet har ingen interesse for andre aktiviteter.
- Databruk er det eneste barnet tenker på
- Databruken forstyrrer andre aktiviteter i familien
- Databruken skaper problemer mellom barnet og foreldrene eller barnet og søsken
- Barnet trekker seg frustrert tilbake når det ikke får bruke skjermen mer
- Barnet øker databruken mer og mer
- Når barnet har hatt en dårlig dag, er databruk det eneste som får dem til å føle seg bedre
- Barnet sniker seg til å bruke mobilen eller dataskjermen uten lov
Tydelige rammer
Dersom ditt barn er i faresonen for å være avhengig av å spille, er det på tide å ta en prat med barnet.
Lag en trygg og god ramme rundt denne praten. Målet er at du skal kunne fortelle barnet om det du tenker og hvordan du ønsker å ramme inn barnets spilling, til barnets beste.
Fortell hva som gjør deg bekymret; f.eks: “Når du spiller Fortnite og vi roper deg ned til mat, har du ikke tid til å komme fordi du er midt i en match.”. Anerkjenn samtidig barnets interesse for spillet:” jeg vet at det er viktig for deg å bli ferdig med matchen fordi du spiller på lag med andre, og du vil ikke svikte dem”.
Sett så en ramme for barnet basert på hvor mye tid det skal få lov til å spille og ha et bevisst forhold til spillene det spiller.
For mange barn kan det være vanskelig å akseptere disse grensene. Psykologspesialist Gaute Godager mener at i utgangspunktet alle barn er skjermavhengige. Derfor kreves det tydelige og klare avtaler mellom deg og barnet.
Har du grunn til å være bekymret?
Nå er det sånn at det er med spilling som med så mye annet. Det er mye positivt med dataspill, som at barn som spiller mye på plattformer sammen med andre også blir gode til å snakke engelsk, i tillegg til at det er sosialt. Det er også gøy og lærerikt og et sted hvor barnet møter mestring.
Samtidig er den mørke siden at barnet kan bruke spillinga som en virkelighetsflukt, det kan bli avhengig av den opplevelsen spillinga gir dem, og på online plattformer kan det komme i kontakt med mennesker som ikke vil dem vel. Det dreier seg om å finne en sunn balanse basert på en kombinasjon av hva du ønsker for barnet ditt og hva barnet selv ønsker.
Er du usikker og opplever at barnet ditt strever med å håndtere livet på utsiden av spillet, og virkeligheten blir mer problematisk enn den virtuelle verden, bør du kontakte faglig kompetanse på dette. Et sted å starte kan være å snakke med fastlegen. Fastlegen kan så henvise videre til kompetanse på spillavhengighet, som for eksempel Blå Kors sin Spill Sunt.
Medietilsynets råd til foreldre om barn og dataspill:
Kunnskap: Skaff deg selv kunnskap om dataspill
Dialog: Start tidlig med å snakke med barna dine om dataspill. Vis engasjement, lytt og lær!
Regler: Bli enige om hvilke spill og hvor mye tid barna kan bruke, og regler for eventuell pengebruk på spill
Spill selv: Spill med barna, vær aktiv og nysgjerrig
Vil du lese mer om barn og spilling?
