En kamp mot folkesykdom
De aller fleste barn som vokser opp i Norge blir vaksinert etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Vaksineringen starter allerede ved seksukers-alderen. Det kan høres tidlig ut, men da er det godt å vite at immunapparatet er laget for å tåle hundrevis av nye stoffer hver dag helt fra fødselen av.
Barn som er født premature, før uke 32, får en ekstra dose kikhoste-vaksine.
Noen vaksiner gis som kombinasjonsvaksiner siden dette kan ha bedre effekt. Et eksempel på det er MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. Denne gis i dag ved 15 måneder og 11 år.
Når barna skal vaksineres av helsesykepleier på skolen må foreldrene først undertegne på at det kan gjennomføres. Her kan man samtidig opplyse om eventuelle allergier eller sykdom, og eventuelle reaksjoner barnet har hatt ved tidligere vaksinasjon. Er det usikkerheter her, så kan foreldrene kontakte fastlegen. Dette er en trygghet og en profesjonell håndtering vi som foreldre kan være takknemlig for.
Da vår ettåring fikk et kraftig elveblest etter MMR-vaksinering, ble vi litt usikre på hva det kunne innebære. Men utslettet gikk sin gang, og det var det hele. Ved neste runde med MMR-vaksinering i elleveårs-alder, valgte vi å få denne utført hos lege. Det gav en form for trygghet. Men det kom overhode ingen reaksjon, hverken utslett eller noe mer prekært. Det er visst ikke så uvanlig med utslett som vi trodde den gang som førstegangsforeldre.
Noen foreldre unnlater å få barna sine vaksinert, men så fremt barnet er friskt og kan følge ordinær vaksinering, så bør det gjøres. Du kan lese om barnevaksinasjonsprogrammet her
Så til spørsmålet i overskriften:
Kan vaksiner være farlig?
Å være skeptisk til å la seg vaksinere kan umiddelbart ses som en sunn reaksjon på noe man ikke har kontroll over, noe fremmed. Ved å sette oss litt inn i hva vaksiner faktisk gjør med oss, kroppslig og samfunnsmessig, så kan holdninger heldigvis også endres. Det er dette som har skjedd siden den aller første vaksinen ble satt på 1790-tallet. Man så de positive virkningene vaksinen hadde, og utviklingen av vaksiner fortsatte.
Det finnes en seiglivet myte om at vaksiner kan føre til autisme. Dette er for lengst avkreftet. Forskningen som førte til denne påstanden var uredelig gjennomført, og legen bak studien ble avskiltet. Du kan lese om dette her på Forskning.no
I takt med kunnskap og erfaringer kan vi ha tillit til at jobben med å utvikle vaksiner tas på alvor, og at nye vaksiner skal gjennom grundig testing før de tas storstilt i bruk. Alvorlige bivirkninger av vaksiner er svært sjeldne, dermed er det ingen grunn til å avfeie den positive effekten vaksiner har i befolkningen. Også globalt sett er det nødvendig å ha denne tilliten, slik at vi kan fortsette å bekjempe folkesykdommer i fremtiden.
Hvorfor vi vaksinerer
Så lenge barnet er friskt og kan følge ordinær vaksinering, så bør det gjøre dette. Å vaksinere befolkningen handler til syvende og sist om samfunnshelse og ikke bare om enkeltindividet. Vi kan se det som en dugnad. Jo flere som vaksinerer seg, jo mer motstand har vi mot de store folkesykdommene – og jo tryggere kan befolkningen føle seg.
På hjemmesiden til Folkehelseinstituttet kan du se alle vaksinene som hører under det norske vaksinasjonsprogrammet. Her kan du også lese hvilke vaksiner som ble gitt tidligere. For eksempel gis det ikke lenger vaksine mot polio i Norge siden denne sykdommen ikke ses som en trussel i befolkningen i vår tid. Virussykdommen kopper er faktisk utryddet i verden i dag på grunn av storstilt global vaksinering. Det viser hvor viktig det er å tenke flokk i kampen mot sykdom.
Takket være vaksineringsmulighetene våre har vi lite av alvorlig smittsom sykdom i Norge i dag. Det avhenger riktignok av at vi alle deltar. Det er kun i få tilfeller en lege vil fraråde en vaksinering. Alvorlige bivirkninger er heller ikke så utbredt at vi skal unngå å ta vaksine i ren frykt. De vaksinene barna får i dag er grundig utprøvd.
Tabell over tidligere og nåværende vaksiner finner du her
Når det gjelder korona, så vil vaksine ikke gis til gravide eller til noen under 18 år med det første. Det blir spennende å se hvor raskt koronavaksineringen vil gi effekt her i Norge.
Korona
Det er i år satt inn store ressurser for å holde koronaviruset på avstand. Vi har alle måttet ta nødvendige hensyn for å begrense mulighetene for smitte mellom oss. Samtidig er det blitt satt i gang arbeid med å utvikle vaksiner mot viruset. Hvis vi noen gang skal kunne håpe å leve mer «normalt» igjen, så trenger vi denne vaksinen også.
Det er store krav til kvalitet før noen blir gitt vaksine mot korona her i Norge, og det kan vi være takknemlige for. Legemiddelmyndighetene godkjenner vaksinen før den kan deles ut, og den blir bare godkjent om nytten vurderes større enn risikoen. Når vaksinen tas i bruk vil Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet overvåke om det dukker opp uventede bivirkninger. Får man bivirkninger vil de mest sannsynlig være forbigående, som lette influensasymptomer.
I starten vil det være begrenset med doser, derfor blir den først gitt til noen grupper i befolkningen. Barn under 18 år vil ikke bli gitt denne vaksinen. Det er ikke utført testing på barn, og barn er ikke prioritert risikogruppe. Gravide er heller ikke testet. De som er planlagt prioritert er personer over 65 år, de som bor på sykehjem, og personer mellom 18-64 år som har økt risiko av ulike grunner.
Når vi vet mer om vaksinene, og om hvordan pandemien fungerer, så kan det bli aktuelt å vaksinere bredere i befolkningen.
Vaksinering i Norge er frivillig. Og den er gratis for de gruppene vaksinen er anbefalt til.
Så lenge korona herjer globalt, og vaksiner ikke er i omløp, vil det være ekstra viktig å følge anbefalingene om smittevern for oss alle. God håndhygiene, holde avstand, holde seg hjemme ved luftveissymptomer….akkurat som vi er blitt vant til.
Da gjenstår vel bare å ønske hverandre et godt nytt og friskt år. I hvert fall friskere enn 2020 viste seg!
Les mer om koronavaksinasjonsprogrammet hos Folkehelseinstituttet her
Prioriteringsrekkefølgen for vaksinering mot korona per 8.1.2021:
- Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper #
- Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper #
- Alder 75-84 år
- Alder 65-74 år OG personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen under)
- Alder 55-64 år med underliggende sykdommer/tilstander (se listen under)
- Alder 45-54 år med underliggende sykdommer/tilstander
- Alder 18-44 år med underliggende sykdommer/tilstander
- Alder 55-64 år
- Alder 45-54 år
