Som forelder må du sette grenser
Denne overskriften kunne like gjerne vært: kunsten å si nei, eller kunsten å være en kjip forelder.
Men å være kjip handler i utgangspunktet kun om det umiddelbare. På sikt er det å være kjip i avgjørelser med barna ofte en klok handling. Det betyr ikke at du herved skal begynne å praktisere daglige nei til barna dine, men for å kunne ta et valg om ja eller nei må det ligge en tanke og et argument bak.
Første bud er undring
Hvorfor vil barnet ditt akkurat dette? Lytt til det som sies før du uttaler deg bastant tilbake. Viser du at du bryr deg om hva han eller hun tenker? Da får du mer respekt for avgjørelsene dine på sikt. Dessuten innebærer det at du tar barnet ditt på alvor, noe som er helt vesentlig for god dialog.
Vurder forklaringen som kommer. Vil tiåringen din sykle til kjøpesenteret i nabobydelen fordi «de andre får lov?» For det første er det ikke sikkert at de andre faktisk får lov, og for det andre gjør det ikke avgjørelsen din mer riktig.
Gi en god forklaring
Vil trettenåringen være lenger ute om kvelden? Gjør det helt klart for han eller henne at du bryr deg. Alle avveininger vi foreldre gjør handler jo om at vi er glad i barna våre, og vi har ansvar for dem. Det er en stor oppgave å være forelder. Hvis du sier til tenåringen at han skal være hjemme klokken 22, så svarer han kanskje «22.30 går vel greit!» Men det er faktisk du som må sette grensen her, for disse grensene vil alltid kunne dyttes på.
Si det akkurat som det er:» Det er viktig for meg at du kommer klokken 22 når jeg sier det. Det er jeg som har ansvaret for deg og det tar jeg på alvor. Jeg vet også at du lett kan ønske deg en annen tid uansett hva jeg sier. Dette skal vi ikke diskutere hver eneste gang du går ut.»
La barnet ditt vite hvor viktig han/hun er. Hvor viktige de er. Det innebærer nemlig at du viser at du også bryr deg om vennene hans. Uansett hvor kjip du må være..
Snakk med andre foreldre
I takt med at barna vokser vil de utvide sin egen radius. Det kan oppleves litt skummelt for foreldre. Samtidig er det nødvendig for barna å få utvidet horisonten sin sakte men sikkert. Hvor grensene til enhver tid skal gå er foreldrenes oppgave å håndtere.
Noen ganger er det aldersgrenser som avgjør – da blir det noe konkret man kan forholde seg til. Av og til kan det være hensiktsmessig å diskutere et tema med andre foreldre, for eksempel i et foreldremøte på skolen eller i vennekretsen.
Ideelt sett bør det være lav terskel for å ta en telefon til hverandre eller sende en sms. Et tips kan være å ta opp dette på et felles foreldremøte på skolen; at terskelen skal være lav for å ta kontakt med hverandre.
Målet er at barna skal bli sett, være trygge, føle seg inkludert. Da signaliseres det også til barna at her har vi voksne som bryr seg – de ser oss.
SPØR MER
Tiende oktober var Verdensdagen for psykisk helse, og i år var budskapet «Spør mer!» Gode relasjoner bygges over tid, og er helt nødvendig når vi skal skape et godt samfunn for alle. Dette kan vi ta med oss inn i egen familie, og minne oss på hvor viktig det er å spørre barna våre om hva de tenker. Gjør vi dette fra de er små har vi et grunnlag for gode samtaler når de blir eldre.
