Annerledesjulen
I år er ikke tiden for de store juleselskapene. Med viruset i omløp skal vi forholde oss til færre folk. Så får vi ta dette på alvor, brette opp ermene – og tone det hele ned…
I år trenger vi ikke late som vi gleder oss til det store familieselskapet, den grytidlige julefrokosten i barnehagen, eller den overdådige juleforestillingen på skolen. For ikke å snakke om alle julelunsjene, julebordene og juleavslutningene på håndballen, fotballen, turn, korpset… Jo flere barn, jo mer å stille opp på.
Arrangementene er så klart velment. Problemet ligger i at alle skal markere seg i samme tidsrom! Det skaper ekstra julestri for mange av oss. Vi skal jo tross alt ha tid til å gjøre jobben vår, følge opp barn og familie på sitt vanlige vis, få nok søvn og krefter, puste mellom slagene, og ikke minst; kjenne på glede og forventning. Denne julen preges av at vi må tenke litt nytt, og det tror jeg ærlig talt vi har godt av.
Synes du jeg er litt negativ nå? Vel, da er ikke denne oppmuntringen ment for deg. Hvis du koser deg med alle dine tradisjonelle gjøremål i tiden frem til julaften, så fortsett med det – om de fortsatt finnes. Men hvis dette treffer noe dypt inni deg, ja da er det verdt å tenke en gang til; hvem er julen egentlig til for?
Jeg skal ikke servere deg noe fasitsvar – dette må du selv reflektere over. Jeg vil derimot stille enda noen flere spørsmål.
Hva er poenget med julestria?
Er det nødvendig med sju slag i kakeboksen? Hvem har ikke en eller annen gang måttet kaste de siste pepperkakene sånn ut rundt påsketider, eller enda senere..
Hvor mye renere trenger huset ditt å bli bare fordi sesongen roper jul?
Hvem prøver vi å lure med det store gavelasset under treet.. Kan vi oppnå samme lykkefølelse med halvparten så mange gaver?
Nedskalering – et sunnhetstegn
Jeg tenker at julen kan bli like koselig med færre folk og arrangementer. Med nedskalering av gjøremål kan bonusen bli mindre mas og jag i førjulstiden, og desto mer hygge, ro og refleksjon.
Hva med god tid til lesestunder med barna, eller helt for deg selv så klart. Og hva med noen ekstra lange turer med hunden på en regnfri dag. Balsam for sjelen, og næring til hjerte og hjerne. Et par sjarmerende julefilmer vil nok heller ikke være å forakte, eller hva du nå måtte ønske å bedrive tiden din med.
Jobb til besvær
De nasjonale smitteverntiltakene har påvirket oss ulikt med hensyn til jobbsituasjon. Noen opplever en bedre arbeidshverdag, mens andre igjen har det tøft, er permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget sitt. Hva med å krympe julegavebudsjettet med god samvittighet, og kjøpe rimeligere gaver til hverandre. Og for øvrig støtte lokale virksomheter som er helt avhengig av kundene sine for å overleve.
Å lage gaver selv er også hyggelig, og betyr kanskje ekstra mye i år – både å gi og få. En gave kan også være å gjøre noe praktisk. På den annen side: Har man god råd kan det være både stas og raust å glede noen som virkelig trenger det denne julen.
Endringene i samfunnet vårt medfører konsekvenser vi trenger å være oppmerksomme på. En del som bor alene, ung eller gammel, opplever å føle seg enda mer alene eller ensomme. Og har man i tillegg følt seg utenfor, uavhengig av om man bor alene eller ikke, så gjør det ikke ting noe lettere nå som mulighetene for inkludering generelt er blitt færre.
Dette er vårt felles ansvar, nasjonalt, organisatorisk og individuelt. Det vi kan gjøre som enkeltpersoner er at vi kan vise at vi bryr oss. Gode samtaler med fortrolige kan bety ekstra mye i en litt merkelig tid med virustilstander. Til og med noe så enkelt som å hilse eller smile til hverandre i hverdagen, kjente som ukjente, kan bety mer enn vi aner!
For å oppsummere disse førjulstankene er min påstand at med mindre jag blir det fort mer kvalitet i både samvær med og omtanke for andre.
Vi preges ulikt. Derfor vil jeg si; løft blikket og dropp julestria i år – med god samvittighet.