Fra falske nyheter til urinstinkter
I det jeg skal til å skrive denne teksten tar jeg meg i å tenke: Hva er egentlig definisjonen på falske nyheter? Det første jeg kommer på er å google det. Ja, nettopp google. Det er hva mange av oss gjør når vi lurer på noe.
Ikke at jeg er uvitende om fenomenet falske nyheter, men jeg vil ha klart for meg hvordan det defineres. Jeg gjør et raskt søk. Svarene kommer umiddelbart opp på rekke og rad fra Medietilsynet, Nettvett.no, Dubestemmer.no, sikkerhverdag.no, ndla.no, Wikipedia, Aftenposten, Startsiden, elevkanalen.no, snl.no, NRK, folkogforsvar.no, Morgenbladet…..det fortsetter og fortsetter.
Med andre ord – det florerer med informasjon. Det aller meste vi lurer på finner vi med få tastetrykk. Så, hvis jeg skal bruke informasjonen via google, hva velger jeg? Og hvordan skal jeg forholde meg til det jeg leser?
Falske nyheter er, ifølge Store norske leksikon, fremstillinger som ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede.
Så var i det minste det avklart.
En ting er at det heldigvis finnes mange gode kilder å hente informasjon fra. En annen sak er at det kan oppleves totalt overveldende. Ikke minst for en fersk mamma. Vi må være oppmerksomme på hvilke kilder vi søker, for til syvende og sist er det ikke bare tunge etablerte informanter vi kommer i kontakt med. Og hvem vet egentlig best når det gjelder mammarollen?
Når vi finner et stoff vi er interessert i, så kan vi spørre oss:
- Hvem er personen som skriver dette? Hvor kommer informasjonen fra?
- Hva er egne synspunkter og erfaringer, og hva er faglige begrunnelser? Begge deler har sin verdi. Nøkkelen ligger i å skille dem fra hverandre.
Er du usikker på noe du leser, så sjekk ut flere kilder. Ikke alle «falske» nyheter har til hensikt å villede deg, like fullt kan det være feilinformasjon som blir gitt.
Fagpersonell
Første bud er å høre med fagekspertene lege og jordmor når det handler om egen graviditet. Der kommer de mest tilpassede rådene for din situasjon. I tiden etter fødsel blir kontakten med helsestasjon viktig. Gjøres det en god jobb her vil det gi trygghet og bekreftelse i den nye rollen som mamma.
Personlig har jeg bare gode erfaringer fra tiden med småbarn og besøkene på helsestasjonen, men også her er det viktig å se rådene man får i sammenheng med sin egen opplevelse av situasjonen. Hvis du opplever at du ikke blir tatt på alvor når du henvender deg med en utfordring; oppsøk annet fagpersonell for en «second opinion».
Mye god informasjon om foreldrerollen og oppdragelse kan komme fra erfarne pedagoger, terapeuter og psykologer med flere. De har ulik vinkling, og dette kan være interessant å følge med på uavhengig av hvilken fase som beskrives. Men igjen må rådene ses i sammenheng med din egen situasjon. Husk at du vokser med rollen – og at utvikling er i seg selv en prosess.
Et tips kan være å sjekke ut digitale sendinger og podkaster. Dette er blitt en større og større arena, og her kan det være spennende ting å få med seg.
Bøkenes verden må heller ikke glemmes oppi alt det digitale. De eksisterer fortsatt! Men nettet oppleves gjerne mer dynamisk når det er noe vi vil finne raskt ut av, eller vi ønsker varierte synspunkter rundt et tema.
Bloggere og sosiale medier
Mange velmenende råd og tips kan finnes hos bloggere og ulike sosiale medier. De er mer personlige og kan ha stor gjenkjennelsesfaktor. Det kan være en befrielse å lese åpne og ærlige beskrivelser fra andres liv. Eller noe som er annerledes, til å bli inspirert av eller rett og slett noe å drømme seg bort i.
Vær klar over at det ligger mange forskjellige erfaringer bak tekstene. Noen bloggere viser kanskje et rosenrødt bilde av livet de lever, eller har et fokus med overvekt på ytre verdier. Alle som vil kan skrive en blogg. Sjekk alltid ut andre kilder i tillegg hvis noe blir fremstilt som en sannhet uten begrunnelser eller tips til kilder.
Snakk med andre
La oss se bort fra leger, blogging, nettsøk.. Hvor finnes ellers informasjon? Selvfølgelig fra våre nærmeste. Vår egen mamma, en søster, gode venninner, en fortrolig nabo…her er det flere kilder. Pappaer kan dessuten også ha gode råd til nybakte foreldre. Personlige erfaringer fra farsperspektivet kan være en god støtte.
Igjen må vi riktignok huske å holde hodet kaldt. Om det lempes i overkant mange velmenende eller bastante råd på deg betyr det ikke at du må sluke dem! Hver familie er forskjellig. Hver opplevelse av å bli mamma er unik. At mormoren din brukte tøybleier betyr ikke at du må gjøre det samme (selv om noen gjør det i dag også).
Hvis noen påstår at babyen må bades i balje hver dag, så er ikke det en sannhet.
Det fikk jeg selv erfare.
«Babyer blir ikke skitne…» sa barnepleieren, mens hun varsomt og selvsikkert viste meg hvordan jeg skulle bade min førstefødte. De ordene skulle jeg aldri glemme, og det gjorde at jeg slapp unna den dårlige samvittigheten hver gang det gikk noen dager mellom hvert bad. Uansett om en bestemors råd var noe annet. Det blir nok av muligheter til å få dårlig samvittighet når du er forelder. Ikke gjør det unødvendig tungt for deg selv.
Dette får meg over på siste punkt.
Tillat deg å stole mer på egne instinkter
Jeg kjente en gang en nybakt mamma som var livredd for å gjøre feil. Hun saumfarte informasjon om søvnrutiner for spedbarn, og var overbevist om at hun måtte følge dette til punkt og prikke. Det ble mye utprøving og slit. Men det finnes ingen manual for babyer. Det er DU som må være denne «manualen».
Det viktigste du kan gjøre er å lytte til barnets signaler. Du og babyen skal bli kjent med hverandre, bruke døgnet sammen, finne deres egen rytme. Søk råd når det kjennes nødvendig, men ikke tro at alt må være på bestemte måter i enhver situasjon. Fokuser på nærheten og gi ro til barnet. Tillat dere å bli kjent med hverandre som den nye familien dere er blitt.
Senker du skuldrene litt og kjenner etter, så vil du oppdage hvor mye du vet – selv om du aldri før har vært mamma!
Stol på det. Har du tillit til deg selv og hvor du kan søke kunnskap, så blir du også vanskeligere offer for «falske nyheter».
Å bli mamma kan oppleves altoppslukende, og det er ikke rart. Tilknytningen barnet får til dere som foreldre er intet mindre enn livsviktig. Tenk det – livsviktig.
